I 2009 startet vi på et apportkurs i Hammerfest. Dette gikk vi parallellt med et lydighetskurs på hjemmebane. Første dagen av dette kurset utmerket Niko seg som den mest lydige hunden på kurset. Eneste som ikke hadde noen avstikkere i fellessitter eller reiste seg opp...he-he! Han taklet til og med en ung hannhund som gjorde en avstikker og snuste på rumpa hans mens han ble sittende. Jeg ble veldig stolt av ham. Han syntes ikke det var så gøy å holde på apportbukken. Artigere å plukke pinner i spor! Men det kom seg i løpet av første dagen.
Han var også en av de flinkeste hundene på lydighetskurset. Den eneste som prøvde seg på apellmerket. Han sto på alt, men var 20 sek fra enkeltdekk i to min før han reiste seg opp. Ble distrahert av to måser som fløy over hodet på ham. Men jeg var veldig fornøyd allikevel, med tanke på at prøven ble tatt for å vise deltakerne hva en appellmerkeprøve er. Normalt tas jo ikke en slik prøve med masse tilskuere.
I november/desember var vi på et konkurranselydighetskurs i Hammerfest. Dette gikk også svært bra, men vi strøk igjen på appellmerket. Denne gang tok han seg en avstikker under fri ved fot frem til punktet for dekk fra holdt, og tok seg en tissepause. Måtte jo ta øvelsen om igjen så ikke han skulle tro det var ok,da. Og da gikk det helt fint. Men løpet var jo kjørt. Dessuten reiste han seg opp fra enkeltdekk i 2 min, 10 sek før tiden var ute. Kom stormende mot mor i racerfart og hilse lykkelig overstrømmende før han inntok utgangsstilling, når responsen på initiativet uteble. Han var ikke helt motivert for oppgaven denne dagen. Var som det bruker å være...noen av øvelsene blir perfekt, men ikke med så mange etterhverandre. Ved nye forsøk er det helt andre ting som "sklir ut" enn forrige gang osv.